TEST: StorEdge 128 GB SD minnekort for MacBook Air/Pro

Jeg har lenge stanget hodet i plassbegrensningen på den 256 GB SSDen som står i min MacBook Air, og har sett på flere alternativer.

Et slikt som ble tilgjengelig i november er et SD minnekort spesialdesignet for SD-kort plassen i Apples MacBook Air og MacBook Pro, fra PNY. Disse fåes i 64 og 128 GB versjoner, og passer alle MacBooks med kortplass for SDXC-formatet, så vidt jeg kan se.

Selv har jeg ikke hatt så mye med produsenten PNY å gjøre før, men en del vil kjenne dem som selskapet bak f.eks. SSDer, grafikkkort, RAM… kort sagt en rekke dataprodukter i mange kategorier.

Det finnes også andre muligheter. Det er selvfølgelig mulig, om du ikke er redd for å skru opp noen skruer på MacBooken din, å bytte ut SSDen med en større. OWC har kompatible SSDer, og der går en 480 GB SSD som passer for USD 580 (ca. kr. 3500), og da må man også regne med å betale ytterligere en del kroner for å få den inn i Norge.

Det har også blitt laget en modul for den samme SD-kort plassen som lar den ta i mot microSD-kort, kalt The Nifty Minidrive. Disse fåes med opp til 64 GB kapasitet for øyeblikket.

Dessverre så havner disse to løsningene på hver sin side av det akseptable for min del: den første er for dyr og den andre har for liten plass.

Derfor bestilte jeg uten å nøle noe særlig et 128 GB StorEdge minnekort da det ble tilgjengelig hos Komplett. Herligheten koster ca kr 900. Dette sammenlikner seg fordelaktig med andre SD-kort i samme størrelse. Imidlertid klassifiseres ikke StorEdge-kortene slik de andre gjøres etter hastighet, så det gjensto å se hvordan de oppfører seg i den virkelige verden.

Installering og plassering

Vel hentet, pakket opp og stukket inn, er det ikke noe annet å gjøre med kortet enn å formatere det til Mac-format som en hvilken som helst annen disk. Som man ser stikker kortet litt ut; mindre enn et normalt SD-kort ville gjort, men det er heller ikke på noen måte flush, slik som The Nifty Minidrive er. Sistnevnte må du pirke ut med en binders el. likn., StorEdge-kortet kan du lett kjippe ut med neglene. Jeg ville definitivt foretrukket TNMs metode, ikke bare for det stilmessige, men også fordi det slik er vanskeligere å rappe med seg i forbifarten.

Slik det er nå, sitter StorEdge-kortet rimelig støtt og vil ikke gli ut ved et uhell, men det kan tenkes å hoppe ut ved et hardt støt mot siden av MacBooken. Jeg ville altså foretrukket at den satt litt hardere og var litt mindre utstikkende, ettersom jeg vil bruke dette som en mer eller mindre permanent lagring på min MBA. Jeg har dog ikke opplevd at det har løsnet.

I bruk

Det første jeg ønsket å finne var de harde, kalde fakta om lese- og skrivehastigheten til dette kortet. Nå er det lenge siden jeg brukte mye tid på å optimalisere slikt på min Mac, og jeg har derfor heller ikke fulgt med i timen hva gjelder benchmark-verktøy for den type målinger. Det jeg fant var Xbench. Dette er et forholdsvis gammelt og ikke lenger vedlikeholdt program til den slags. Jeg lot meg imidlertid fortelle at det fremdeles kunne gjøre jobben akkurat for måling av disk I/O.

Resultatet for StorEdge SD-kortet (resultatene til høyre) sin del ser ved første øyekast nokså nedslående ut. Relativt sett slår den interne SSDen StorEdge-kortet ned i støvlene med over en faktor 10 bedre totalytelse.

Jeg går ikke igjennom tallene i figuren over i detalj. Det viktigste er tross alt: hvordan oppleves bruk i praksis? Selv om hastigheten relativt sett er mye lavere enn den innebygde SSDen, kan det allikevel hende at opplevelsen av kortet i bruk er helt OK. Den innebygde SSDen er jo uansett helt vanvittig kjapp, hvis man for eksempel sammenlikner med ytelsen til en vanlig harddisk.

For å få en føling på bruk, kopierte jeg først over noen store filer og mapper:

Et ISO diskimage, 736.1 MB: 72s
Mitt Parallels Windows image, 21,36 GB: 10m45s
Mitt iTunes musikkbibliotek, hele mappa med i alt 5434 filer, 38,94 GB: 17m03s

Å kopiere ut, i.e. lese, samme 736.1 MB diskfil som over: 18s
Lese iTunes-biblioteket: 14m05s

Å kunne kopiere en CD-stor diskfil til hva som helst ekstern enhet på litt over minuttet er i mine øyne mer enn akseptabelt. Som ventet tar det relativt sett lenger tid å kopiere mange små filer enn få store, men å kunne få over et nesten 40 GB musikkbibliotek på tiden det tar å drikke en kopp mørk colombiansk er heller ikke å forakte. Jeg blir iallfall ikke utålmodig av dette.

Men dette var jo kun preludiumet. Hvordan er det å faktisk kjøre Parallels-imaget og iTunes-bibliotektet fra denne enheten?

Svaret på det er at det fungerer helt fint. iTunes starter opp som før i løpet av et sekund eller to. Det jeg derimot merker er at det tar lengre tid å hente opp og vise fram album-covere. Jeg viser vanligvis biblioteket mitt, når jeg har det fulle iTunes-vinduet oppe, i album-visning, noe som altså betyr at jeg har en grid på ca. 7x5 album synlige i vinduet til en hver tid. Når jeg så scroller gjennom alle albumene mine vil iTunes søke å hente opp og vise fram album-coverne ettersom de kommer til syne. Dette var før nærmest umiddelbart, det bare var der. Nå er det et etterslep på kanskje 0.1 til 0.5 sekunder før alle albumene er tegnet opp, om jeg scroller fort. Det høres ikke mye ut, og det er det da heller ikke. Jeg merker det, det er ikke plagsomt på noen måte.

Og musikken min spiller i samme tempo som før….

I Parallels kan jeg merke en økning i oppstartstid. Den må lese en større del data fra Windows-imaget enn iTunes må fra iTunes-biblioteket, for å starte opp. Før, om jeg bootet Windows XP, tok det ca. 20 sekunder før jeg var inne. Nå tar det ca. 27 sekunder

Vanligvis suspenderer jeg imidlertid kun Windows-instansen. Å få den aktiv igjen nå tar også litt lenger tid, ca. 6 sekunder mot ca. 4 før. Igjen en økning jeg kan leve med.

Under bruk oppfører Parallels seg helt eksemplarisk i sitt nye hjem på StorEdge-disken. Office og Internet Explorer starter opp som før, med samme hastighet. Kan det være at jeg opplever ørsmå pauser under visse operasjoner nå, som ikke var der før? Kanskje. Eller det kan være at jeg nå plutselig er mer obs på dem.

Oppsummering

StorEdge-kortet har vært en god investering så langt. Det har frigitt masse plass og har såpass bra lese- og skrivehastighet at det kan ta unna også en del typer programmer og programfiler.

Jeg ville ikke lagt iPhoto-biblioteket der, det trenger all den hjelp det kan få av så hurtig diskaksess som mulig. iTunes-biblioteket er imidlertid en god kandidat, så vel som andre lyd-, bilde- og videofiler, og forsåvidt alle andre typer så lenge tilgangen til dem ikke blir forringet av at de ikke ligger på det aller raskeste lagringsmediumet du har.

At kortet tross alt stikker litt ut er ikke optimalt, og du bør tenke på å kryptere innholdet om du skal oppbevare noen form for private og/eller sensitive data der, og sørge for at Time Machine eller andre mekanismer tar backup også derfra.