Valg 2005

Om litt under en uke er det stortingsvalg her i Norge. Debattene har florert her på Mac1 og mange av våre medlemmer er veldig opptatt av hvem som styrer landet og hvordan. Som så mange tidsskrifter allerede har gjort, har Teknisk Ukeblad (TU) spurt diverse partier hva de synes om forskjellige saker. TU spurte bla annet i ukens papir utgave dette: «Skal offentlig sektor i større grad benytte seg av åpne standarder og programvare utviklet med åpen kildekode?» For oss Mac-brukere er dette med åpne standarder et viktig punkt, da properitære Microsoft løsninger ofte ikke fungerer på Mac eller Linux. Men hvilke partier støtter egentlig opp om dette?

De fleste partiene kommer med svar som kan glede de som brenner for denne saken. Men vi har vært vitne til tomme løfter ved tidligere valg. Partiene som deltok var: Sv, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF, Venstre, Høyre og FrP. Alle de øvrige partiene virket positive til saken, unntatt Senterpartiet, som svarte meget nøytralt: «De skal benytte seg av de løsningene som er mest hensiktsmessig». FrP var positivte til åpne standarder, men mer tvilende til åpen kildekode. SV var det partiet som klarest tok standpunkt rundt åpne standarder og åpen kildekode. Hva de forskjellige partiene svarte kan du lese i Teknisk Ukeblad.

Moderniserings minister Morten Meyer (Høyre) stilte tidligere i år opp til intervju hos Linux1 rundt det samme temaet og her er spørsmålene og svarene fra dette intervjuet. Utgangspunktet var denne artikkelen og departementets målsetninger.

1) Spørsmål fra Arne (ak):
Har ministeren selv prøvd Linux eller andre operativsystemer som går under betegnelsen "fri programvare"? Hvis ja, hvilket inntrykk sitter du igjen med?

MAM:
Nei. Svaret illustrer vel godt hvilken utfordring vi står overfor.

2) Spørsmål fra Birger (MrKane):
Vil det lages retningslinjer for hvordan staten (fylket, kommunen) skal agere i anbud og annen kontakt med leverandører slik at leverandørene er klar over at støtte for fri programvare er ønskelig?

MAM:
Det er et ganske åpenbart tiltak (av flere) for å nå målet.

3) Spørsmål fra (ringe og Mac1.no admin):
Er det aktuelt for staten å bidra direkte med ressurser til fri programvare som støtter åpne standarder? Eksempelvis til firmaer/organisasjoner som driver med forskning og utvikling av offentlige fagsystemer, eller en pakke med programmer for vanlig kontorbruk?

MAM:
Som eksempel har mitt departement bl.a. gitt direkte økonomisk bidrag til Bergen kommunes arbeid på dette området. Beslutning om økonomisk støtte til forskningsprosjekter tas ikke av departementene, men av det offentlige virkemiddelapparatet som f.eks. Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Jeg håper og tror at statens offensive holdning til bruk av åpne standarder gir nye og spennende forretningsmuligheter for norsk programvareindustri.

4) Spørsmål fra Isak:
Slik det er i dag, blir elever og studenter tvunget til å kjøpe programvare og datamaskiner fra bestemte leverandører for å være relativt sikre på å kunne lese og levere dokumenter der de studerer. Burde ikke offentlige skoler og andre utdanningsinstitusjoner, i sterkere grad enn i dag, bli oppfordret til å bruke fri programvare og åpne standarder?

MAM:
Helt enig!

5) Spørsmål fra openbond:
I avsnitt 3.2 står det at avvik fra bruk av åpne standarder skal begrunnes. Jeg tror at produsenter som ikke ønsker åpne standarder lett kan fabrikere slike begrunnelser, blandt annet ved å kreve ekstra betalt for å implementere støtte for åpne standarder. Hvordan har ministeren tenkt å sikre at åpne standarder faktisk blir vektlagt når alt kommer til stykket?

MAM:
Jeg forstår skepsisen din og bakgrunnen for spørsmålet. Formuleringene i punktet du henviser til er imidlertid et uttrykk for at vi ikke skal være "mer katolske enn paven". Men unntak fra hovedregel skal begrunnes og begrunnes godt. Det vil altså være åpning for at den enkeltes etat beslutning blir overprøvet.

6) Spørsmål fra ringe:
Deler av programvaremarkedet i dag er preget av at leverandørene eier løsningene ute hos kunden. Er det et mål for planleggingen at kundene selv skal få eierskap over egne løsninger, slik at det blir reell konkurranse?

MAM:
Jeg er ganske sikker på at når vi nå baner vei for bruk av åpne standarder vil konkurransen generelt øke. Styrket konkurranse innebærer at leverandørene i langt større grad må hensynta kundenes interesser, behov og ønsker. Det tror jeg også vil påvirke eierskapsspørsmålet.

Vi ønsker alle her på Mac1 et godt valg. Husk å bruk din stemmerett!

Tags:

viking

Håper moderniserings ministeren vår forsetter til neste stortingsperiode

Frihet, kjærlighet, kapitalisme

admins bilde

admin

Partidiskusjonene kan vi ta i forumet.. MANGE tråder der allerede :)

skyfex

nFF har også sendt teknologirelaterte spørsmål til de forskjellige partiene:
http://www.freakforum.nu/forum/showthread.php?t=55352

Robbiedeluxes bilde

Robbiedeluxe

Det er spesielt morsomt å høre at Sosialistisk Venstreparti vil satse mer på både GNU Linux og åpne standarder - har noen lagt merke til hva slags serverteknologi de kjører på www.su.no? Walk your talk? Tror vi må være *veldig* skeptiske til hva de forskjellige politiske partier mener rundt dette - vi må ikke bare høre på hva de sier, vi må kreve å se ting i praksis.

Hittil er det kun Høyre, ved arbeid- og administrasjonsminister Victor Norman som har gjort noe i praksis for åpen kildekode ved å ikke skrive under på en ny SELECT avtale med Microsoft.

Evenths bilde

Eventh

Artig at du vil se ting blir gjort i praksis. Regjeringen og Stortinget har tross alt ikke kikket så nøye på SVs forslag.

Interessant at Høyre var det eneste partiet som ikke direkte svarte på spørsmålet de ble stilt:
"Offentlig sektor skal i større grad bruke sin innkjøpsmakt og konkurranse som virkemiddel for å få bedre programvare til lavere priser, både til eget bruk og til beste for alle forbrukere."

Et noe tvetydig standpunkt, spør du meg. Til og med FrP presterte å gi et håndfast svar. ;-)

  • Skriv ut artikkel
  • Abonner med RSS

Alt om iPad, iPhone og iOS

Nettradio i iTunes

Nettradio i iTunes
130 norske radiokanaler.
Få de mest populære norske, svenske og danske radiokanalene inn i en egen spilleliste i iTunes.
Oppdatert 13. mai