Angående diskhastighet. En moderne HDD kan levere en datastrøm på inntil 200MB,
altså 1600 Mbit. Det vil si at den lett maxer ut den teoretiske overføringshastigheten på FW800, mens med USB3 og TB må man raide flere disker for å få utnytte potensiell overføringshastighet.
FW800 er ikke for tregt til å jobbe mot i de fleste tilfeller. Har selv kjørt et videoprosjekt med to 100Mbit AVC-intra videostrømmer fra en enkel FW800 disk. Dette funker helt uproblematisk selv på min 5år gamle iMac. Hvor full en disk er har mye mer å si for hastigheten på disken. En HDD lagrer data fra ytterst på platelagrene og innover modt midten. Ytterst på disken er lese og skrive hastigheten mye høyere enn innerst, men det er innerst på disken de nyeste filene, som man bruker mest, ligger lagret. Hastighetsforskjellen kan være helt opp til 3x. Så hvis man er avhengig av høy ytelse på en HDD bør man unngå å fylle den mer enn 50%. Med SSD er disse utfordringene løst.
Når det gjelder de nye iMacene går Apple i en retning jeg ikke liker. Ved å redusere funksjonalitet og oppgraderbarhet for et slankere design, begynner faktisk maskinene å bli uinteressante for min del. Jeg har byttet disk i en rekke iMacer og gjort RAM oppgraderinger på enda fler. Dette vet jeg ikke om jeg vil gjøre med de nye maskinene. Når det gjelder optisk drev, bruker jeg dette en del fremdeles til både ripping av CD (foretrekker lossless fremfor AAC) ripping av DVD-filmer til ungenes iPoder for de lange bilturenes del, samt at jeg produserer lyd og video som gjerne skal på CD og DVD. Nå trenger man en ekstern brenner for å gjøre dette. Apple har også fjernet linjeinngangen som faktisk holdt såpass bra kvalitet at den kunne brukes til en rekke ting. Nå må man kjøpe et Ekstra lydkort for å få jobben gjort. Altså en maskin som er mindre "alt i ett" samtidig som en krevende løsning med skjerm gir både produksjonsproblemer (leveringstid) og økt pris.
Jeg er vant med at Apple ligger i forkant når det gjelder å fase ut "gammel" teknologi, men det gir ofte brukerne ekstra problemer. Som den gang jeg kjøpte den aller første iMac. Alt skulle være så enkelt med den. Floppydisken hadde utspillt sin rolle og Apple lanserte en internett Mac (iMac).
Plugg i strøm, plugg i modemkabel, og du er klar for internett. Det stemte sikkert det. Bortsett fra at det var en bug i driveren for det innebygde modemet. Den gang var alternativet å dra på jobben for å søke litt på Alta Vista for å finne ut om det var noen kjente problemer med oppkobling til nett med de nye iMacene. Etter en stund fant jeg ut hva det var og en ny driver lå klar for nedlasting, men den kunne ikke legges på noen floppydisk siden iMac var verdens første maskin uten dette. Jeg kunne heller ikke bruke noen av de eksterne Syquest eller Jazz- drivene vi hadde på jobb siden disse hadde SCSI- interface mens den nye iMacen var verdens første datamaskin som kun baserte seg på den nye USB-standarden for tilkobling av eksterne enheter. Vel, jeg var så heldig at vi nylig hadde kjøpt inn en SCSI 2xCD-brenner på jobben. Platene kostet litt den gang, men jeg fikk da lastet ned ny modemdriver på noen hundre KB og brent på en CD. Den nye iMacen hadde tross alt CD-rom stasjon den gangen